tirsdag 15. oktober 2013

Femti ord for regn


Finn fem feil

«Femti ord for regn»
Tor Ærlig
Egmont Comics Nordic
152 sider
Karakter: 2

Finn Feilen er en eks-politimann som skriver forglemmelige krimromaner i sin ensomhet fra en blokk i Oslo. Feilen har en serie med mislykkede selvmord bak seg, og tilværelsen kretser rundt hunden Kyklops, sporadisk nabokontakt, og besettelsen med å ferdigstille sin første diktsamling, «Femti ord for regn». Men tankene hans kretser stadig tilbake til et spaningsoppdrag på 1970-tallet.

«Femti ord for regn» er den fjerde tegneserieromanen fra Tor Ærlig (under navnet Tor Erling Naas er han sammen med tegner Sigbjørn Lilleeng også aktuell med ungdomsbokserien «Apefjes»). Han tegner humor i månedsbladet Rutetid, og er i det hele tatt en svært allsidig serieskaper. Kanskje litt for allsidig, for «Femti ord for regn» har mange gode intensjoner men knapt en eneste gjennomført god idé.
Serien er holdt i rene fargetoner (blått for nåtid, sepia for fortid). Det er ikke originalt men det kler historien godt, og det er en stil Tor Ærlig har jobbet med i korthistorier tidligere. På sitt beste består også selve tegningene av enkle, rene former som gir den et moderne uttrykk.

Tor Ærlig klarer ikke å lage en sammenhengende historie av alle bestanddelene han vil ha med. Resultatet er en rekke halvferdige idéer som blir introdusert og forlatt. Dette inkluderer «løsningen» på gåten også, en dødssynd i envher god krim. Mot slutten av boken ristes stadig deler av byggverket løs, før alt kollapser i en B-filmhorror som selv ikke referansetryllekunstneren Jason ville sluppet unna med.
Tor Ærlig er en dyktig håndverker, men bøkene hans varierer stort i kvalitet. «Femti ord...» er en bølgedal. En ny topp er forhåpentligvis ikke langt unna.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Forresten #27


Mer enn et apropos

«Forresten 27»
Erik Falk (red.)
Jippi Forlag
128 sider
Karakter: 5

En 17-årig opprører blir voksen med nytt format

Det første nummeret av tegneserieantologien Forresten fulgte med Gateavisa i 1996, og siden den gangen har det vært det viktigste utstillingsvinduet for norske tegnere. De siste årene har denne statusen blitt utfordret av nye antologier som både retter seg mot et bredt publikum og som er svært forseggjorte (de to bergensbaserte antologiene Über og Vegetable Comics er bare to eksempler). Kanskje det er denne konkurransen som har oppmuntret Jippi til å gi ut det 27. nummeret av antologien i bokformat og med mange sider i farger. Det er uansett et kjærkomment stilskifte for Forresten, som de senere årene ikke har matchet viktigheten sin i innpakningen.

Bidragsyterne domineres av tegnere fra forlaget Jippi, noe som gjør at tonen varierer fra Ronny Haugelands humorserie Brakk til Rui Tenreiros mytiske og tidløse fortellinger. To navn fra vårens utgivelse Vegetable Comic dukker også opp: Tim og argentinskfødte Berliac, hvor sistnevnte leverer den vakre «Dei narkomane i Bergen». Norsk-amerikanske Anders Nilsen har truffet et internasjonalt publikum med sine eksistensielt konverserende fugler, og han bidrar her åpningshistorien «Middag og en lur».

Det er mange imponerende enkeltstående tegneserienoveller i den 27. utgaven av Forresten, og den gir et godt øyeblikksbilde over mye som foregår i norske tegneserier. Likevel kan den ikke måle seg med energien til antologier som Über, som med hyppige utgivelser og konstante samarbeid bidrar til å utvikle en ny generasjon serieskapere bokstavelig talt fra nummer til nummer. Forresten dokumenterer verden slik den er, og iblant er det mer enn godt nok.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.