lørdag 6. desember 2014

Min fars dagbok

Fedre og sønner

"Min fars dagbok"
Jiro Taniguchi
Minuskel
280 sider
Karakter: 6

En svært europeisk japansk serieskaper

Den unge mannen Yoichi drar tilbake til hjembyen for å begrave sin far. Han har ikke besøkt byen eller familien på mange år, men blir likevel varmt mottatt av alle. Under likvaken fortelles det historier om den døde, og det går opp for Yoichi at han aldri hverken kjente eller forstod faren sin.

Jiro Taniguchi er en japansk serieskaper som har blitt adoptert av europeiske tegneserielesere (i 2011 fikk han til og med det franske kulturministeriets orden for kunst og kultur). Det skyldes mye den realistiske og dvelende "europeiske" stilen i historiefortellingen hans, som mangler den animerte overdrivelsen man finner hos for eksempel Yoshihiro Tatsumi (hans "Kikkeren" er tidligere utgitt på norsk av Minuskel), og som nærmest er å regne som et kjennetegn på japansk manga.

"Min fars dagbok" er mesterlig og stillferdig fortalt, og selv ikke hovedpersonens motstridende og kompliserte følelser for faren er vanskelige for leseren å ta del i. Dette er en klassiker, og vi skal være glade for at vi nå kan lese den på norsk.

Blondie - De første årene: 1930-1931

En blond start

"Blondie - De første årene: 1930-1931"
Chic Young
Egmont Comics Nordic
128 sider
Karakter: 4

For deg som vil ha bakgrunn for juleheftelesningen

Helt siden 1941 har du kunnet kjøpe den amerikanske avisstripeserien "Blondie" som julehefte. I år kan du også oppleve seriens fødsel. Serieskaper Chic Young (faren til dagens "Blondie"-tegner Dean Young) tegnet fra 1930 daglige striper om rikmannssønnen Dagobert som var forlovet med den mer "vanlige" Blondie – og forvirringene og konfliktene som fulgte.

I USA har det blitt vanlig å trykke opp klassiske avisstriper fra starten og midten av 1900-tallet (som "Knøttene", "Skippern" og "Snøfte Smith") på nytt i forseggjorte utgaver. Denne enkle boken er ikke i nærheten av å være en slik arkivutgave, men et par korte artikler setter serien i sammenheng. Ellers presenteres stripene i fornorsket utgave, mens søndagssidene (som vi kjenner fra juleheftene) blir beskrevet men ikke trykket i denne boken.

Heller enn å trykke to års striper kronologisk, ville et utvalg striper som viser seriens utvikling vært en bedre måte å bli gjenintrodusert til "Blondie". Det ville i alle fall vært interessant om flere av julehefte-favorittene fikk en slik behandling.

Dagens dont

Dagdriver med notisblokk

"Dagens dont"
Even Tømte & Xin Li
Elasmotherium forlag
40 sider
Karakter: 3

Som en ex.phil.-student etter en termos med kaffe

"Dagens Dont" er med sine førti sider og lommevennlige format som en liten pamflett å regne. Den består av fire anekdoteaktige historier, stort sett fortalt gjennom observasjoner eller samtaler over en kaffekopp. Even Tømte er frilansjournalist, og yrket har gått i arv til den bebrillede og behattede hovedpersonen, som intervjuer kunstnere, saksbehandlere og (fiktive?) kulturpersonligheter.

Språket i tegneserien kan være litt seigt, som om Tømte har lest alt for mange nobelpriskandidater på rappen ("De beveger seg i samfunnets ytterrand som bleke skygger på Platons hulevegg" sies det ved ett tilfelle). Selv om historiene åpenbart vil starte en samtale (om kunstneres kår, om NAV), har de ikke nok brodd til å bli noe annet enn anekdoter.

De sepafargede tegningene til Xin Li er enkle og tiltalende, men akkurat som med teksten er det noe litt puerilt over enkelte symboler (som når saksbehandleren blir til en hvalross).

Tømte og Li jobber for tiden med den engelskspråklige "Black Bay Blues", en tegneserie om musikk som virker både ambisiøs og lesverdig.

The Urban Legend sesong 1

En velment knyttneve

"The Urban Legend sesong 1"
Josef Yohannes
Gyldendal
256 sider
Karakter: 2

Superhelt med entusiastisk sjarm, hvor tegningene ødelegger

The Urban Legend er den første og eneste norske superhelttegneserien lagd i amerikansk stil. I serien følger vi en ung lærer som har sett seg lei på urettferdighet og kriminalitet, og som (naturligvis) trekker i spandex for å banke opp kjeltringer nattestid.

Etter en start preget av tunge klisjéer og liten egenart, får The Urban Legend ny energi når serieskaper Yohannes lar helten sin banke opp et utvalg kulturelle stereotyper. Kinesiske, japanske, meksikanske og hvite skurker får alle etter tur en dose uironisk (og til tider ganske corny) knyttneve.
Det uoriginale plottet kunne godt ha passert hadde det ikke vært for tegningene til den pseudonyme NewTasty. Tegneren bommer på etableringsbilder, slurver til tider utilgivelig med streken, og det er mer duckface-lepper her enn på Facebook. Kvinnene i serien er utelukkende fremstilt som lettkledd pynt, og NewTasty lar gjerne stive brystvorter stikke frem selv når kvinnene blir gjennomkjørt av sverd.

Og det er synd, for tegneserien The Urban Legend har masse pågangsmot og en klumsete sjarm. Det er en amatørtegneserie som prøver å selge seg som noe langt mer sofistikert og nyskapende enn den er. Men hei, jeg gleder meg likevel til superhelten drar til Norge i neste episode.

Drabant Vol. 2

Asfaltevangeliet


"Drabant Vol. 2"
Øyvind Holen & Mikael Noguchi
Cappelen Damm
Karakter: 5

Fra Groruddalen til Grünerløkka i røff oppvekstskildring

I "Drabant" ble vi kjent med Fredrik og Viktor, to tenåringer i Groruddalen som fant hverandre gjennom hip hop og graffiti. Når andre bind starter er vi på Grünerløkka året etter – i 1995. Dancemusikken dominerer utestedene, mens taggerne kjemper om å komme høyest opp på hustakene for å male.

Alle som vokste opp på 1990-tallet vil kjenne seg igjen i hvordan forfatter Øyvind Holen tar tiden (og taggermiljøet) på kornet. Men selv om "Drabant" er en oslobok, er følelsene, humoren og dramaene den beskriver universelle. Tegningene til Noguchi er fargerike men røffe, og han har en egen evne til både å skape minneverdige figurer og karikerte bytryner.

Der første bind var en stramt redigert skildring av et vennskap som oppstår og brytes, er historien i oppfølgeren mer oppstykket. Holen og Noguchi sprer figurene sine utover oslomiljøet, samtidig som de introduserer nye personer. Som bifigurer møter vi vektere fra Oslo sporveier, sleipe plateprodusenter og tvilsomme småkriminelle.

"Drabant" er allerede blant de beste norske ungdomsbøker i tegneserieform, det er bare å glede seg til bind tre.

Cowboy Henk

Surrealisme på belgisk

"Cowboy Henk"
Kamagurka & Herr Seele
No Comprendo Press
122 sider
Karakter: 5

Luis Buñuel møter Hergé på nachspielet til Pyton

Cowboy Henk er et unikt bekjentskap. Tenk at det er mulig å dra så mange dårlige vitser om hundebæsj og sex og likevel gi gi et noenlunde sofistikert inntrykk. Denne belgiske surrealistiske tegneserien debuterte i 1981, og gikk senere blant annet i det toneangivende amerikanske seriebladet RAW. Denne boken samler mye av det beste (og, får vi tro, noe av det rareste) av seriens ensidere.

Serien er kanskje sexfiksert og full av kroppsfunksjoner, men dette er ikke billig humor. Tvert om går de to serieskaperne veldig sjeldent minste motstands vei. Der serien serverer blødmer, gjør den det på sølvfat. Noe er tåpelig, noe er bare pussig, og noe er virkelig morsomt. Tegnerne slenger hovedpersonen fra den ene situasjonen til den andre, på stranden, som journalist, som plastisk kirurg – det eneste yrket Cowboy Henk ikke prøver seg på er cowboy.

Tegningene er en fryd: Stiliseringen er overalt, fra Henk (som ser ut som det bolete kjærlighetsbarnet til Tintin og Don Draper), til de stadig skiftende tittelbildene og de klare linjene og fargene. Du finner garantert ikke en bedre samling ereksjonsvitser i en kaffebordsbok i år.

Per-Baren og Luske-Lars: Blodsbånd

Barbar på lavbluss

"Per-Baren og Luske-Lars: Blodsbånd"
Per Hallstein Fauske og Lars Harald Aarø
Überpress
78 sider
Karakter: 2

Bergensk fantasyparodi burde holdt seg på internett

Det har ikke vært en spesielt god høst for det bergenske forlaget Überpress, og utgivelsen av denne usmarte, pubertale Conan-parodien lover ingen ny vår. Vi trenger litt kjapp tegneseriehistorie for å forstå hvor dette kommer fra: Nettserier.no er et slags P3 Urørt for tegneserier, hvor man kan legge ut seriene sine og få tilbakemeldinger fra leserne. Det er et uvurderlig nettsted for kommende serieskapere, men samtidig fortjener 99 prosent av bidragene å forbli på internett.

"Per-Baren og Luske-Lars", som har vært serialisert på Nettserier siden 2011, er heller ingen enprosentere i denne sammenhengen. Den oppsummerer de fleste fordommene mot fantasysjangeren: Historieutvikling etter innfallsmetoden, under middels tegninger, ukritisk overflod av (dårlig tegnede) pupper og splattervold, og et lag av humor på toppen som for å rettferdiggjøre at serien har så få andre kvaliteter.

Überpress har stått bak noen av de mest lovende norske tegneserieutgivelsene det siste året, så det er rart at de har valgt å satse på lavbudsjettbarbarer nå.

Dös Pägïnäs Season 1

En varulv, en ninja og en cthulhu...

"Dös Pägïnäs Season 1"
Kim Holm
Sellfy.com/kimholm
36 sider
Karakter: 4

Bergenske Kim Holm vrir på klisjéene 

Selv om prosjektene hans ofte er smale, er Kim Holm en viktig ildsjel i tegneseriebergen. Du kjenner kanskje streken hans fra illustrerte metal-konserter (bl.a. for BT) eller kanskje fra den gode H.P. Lovecraft-adapsjonen "Pickman's Model" fra 2012

Likevel var det de tosiders humorseriene "Dös Pägïnäs", som gikk fast i Nemi-bladet mellom 2010 og 2013, som ga Holm et stort publikum. Disse er nå samlet i en digital utgivelse.

De femten tosiderne følger ofte samme mal: Holm starter med å plassere ut en klisjéfylt åpningssekvens fra horror- eller actionsjangeren (tenk zombier, Døden og flere tilfeller av Lovecrafts Cthulhu), før han trekker teppet bort under den i avslutningen. Det var kanskje vanskelig for den eventyrlystne Holm å låse seg til en slik formel, men når han eksperimenterer med oppbygningen her går det gjerne på bekostning av de humoristiske poengene.

Albumet viser hvor dyktig Holm er i strek og fargebruk når han ikke lar tusjflekkene løpe avgårde med seg – og ikke minst hvor morsom han kan være.

Über Sci-Fi

Fabelprosa i ruteformat

"Über Sci-Fi"
Are Edvardsen (red.)
Überpress
94 sider
Karakter: 3

Bergensk science fiction-antologi setter strålepistolene på "lammelse"

Det løst sammensatte, bergensbaserte tegneseriekollektivet Überpress lanserer jevnlig antologier med ulike tema. Etter å ha vært innom vikinger, zombier, cowboyer og horrorsjangeren, har turen kommet til science fiction. I forordet hyller de Jon Bing og Tor Åge Bringsværd for sinefabelprosa, og flere av bidragene i bladet er klart inspirert av de uventede kullkastene fra denne klassiske 1970-tallslitteraturen.

Bidragsyterne i "Uber Sci-Fi" teller både nye og velkjente navn for dem som har fulgt antologiene så langt. Men på tross av en del virkelig fine øyeblikk er denne antologien blant de svakere forlaget har stått bak. Serieskaperne som forsøker seg på samfunnskritikk i fantastisk innpakning lykkes bare unntaksvis. Antologien mangler også de visuelt slående bidragene som har markert høydepunktene i tidligere utgivelser.

På tross av dette er det nok av gode ideer og bidrag her til å rettferdiggjøre et innkjøp om du er gjennomsnittlig interessert i hva som foregår i norske tegneseriers semi-undergrunn.