Überviking

Harde karer fra Bjørgvin

«ÜberViking»
Are Edvardsen (red.)
Überpress
94 sider
Karakter: 5

Bergensbasert antologi får endelig full klaff i tredje utgave 

Det er ingen tvil om at vikinger gjør seg godt i tegneserier. Fra da Asterix møtte dem på 1960-tallet til de danske Valhall-tegneseriene har forfedrene våre vist seg å være festlig uforutsigbare og ikke minst en sann svir å tegne. Vikinger er også temaet for den tredje utgivelsen av den bergenske «Über»-antologien. Dette nummeret samler seksten norske serieskapere, blant dem Ellen Bergheim, Jorunn Hanto-Haugse, Johann Grimstvedt og Gard Helset. Antologien gjør ingen forskjell på humor, eventyr eller skrekk, men de fleste (og mest vellykkede) historiene har i alle fall et element av humoristiske poeng i seg.

Etter to antologier med henholdsvis zombier og havet som tema, har «Überviking» blitt den kraftdemonstrasjonen som prosjektet hele tiden har aspirert til. Den litt ekskluderende følelsen av internhumor som preget de tidlige utgivelsene er borte, til fordel for et rikt bilde av hva som skjer i tegneserienorges undergrunn akkurat nå. Der er det selvsagt mye slaps, og for alle de som elsker Johann Grimstvedts hodeløse, blodsprutende macholek med «Geir Onimo» (som forøvrig også er ute i eget hefte nå), vil det være noen som setter større pris på Gard Helsets lemen-som-vikinger-historie eller Espen Steins mørke «Berserk». Bergenseren Kristoffer Lindseth dukker opp ut av det blå med det intenst grafiske høydepunktet «Gaupemat».

En antologi har nødvendigvis opp- og nedturer. Vikingenes blodharde livsinnstilling blir brukt av flere av serieskaperne med stort hell, mens noen ytterst få fremstår som en smule humørløse eller med for dårlig utviklede poeng. «Überviking» innfrir uansett løftene fra de første nummerne, nå er det bare å benke seg i påvente av neste gilde.