torsdag 10. april 2014

Anmeldelse: The Sandman: Overture #1

Sandman starter på nytt

«The Sandman: Overture #1»
Neil Gaiman & JH Williams III
Vertigo
30 sider
Karakter: 5

Forfatter Neil Gaiman har høye ambisjoner for en ny runde  av «verdens beste tegneserie»

The Sandman har fått mye av æren for at voksne leser tegneserier. Det første heftet i serien kom i 1989, og handlet om en moderne, smågotisk Ole Lukkøye og den dysfunksjonelle familien hans av legemliggjøringer som Skjebne, Ødeleggelse og Død (hvor sistnevnte forøvrig er en blek, uimotståelig blid jente med flosshatt). Serien var skrevet av briten Neil Gaiman, som i løpet av de ti bindene med Sandman utviklet seg til å bli en av den moderne litteraturens varmeste og mest oppfinnsomt grusomme fantasyforfattere.

Første halvdel av den opprinnelige Sandman-serien var notorisk ujevn og til tider nær uleselig, derfor er det desto gledeligere at Gaiman, som i dag er en litterær kraft med bøker som «American Gods», «Neverwhere» og «The Ocean at the End of the Lane» under beltet, starter Sandman-serien opp på nytt.

«The Sandman: Overture» skal fortelle historien om Morpheus/Drøm/Ole Lukkøye/Verdens mest deprimerte fysiske manifestasjon av et metafysisk fenomen – fra galaksens fødsel og til fangenskapet hans som starter den opprinnelige serien. Ambisjonsnivået er kledelig skyhøyt. Gaimans historie besøker i løpet av få sider fjerne planeter, andre dimensjoner, London i 1915 og en del kjenninger i Drømmeriket – mens tegningene til J. H. Williams III fra side til side prøver å overgå hverandre i kreative dobbeltsidige arrangement av ruter. Dette er en brå og desorienterende start for nye lesere, men er du blant dem som har ventet i 18 år på dette er det trolig akkurat det du har ønsket deg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar