torsdag 24. januar 2013

Blacklung

Stillhetens pirater

«Blacklung»
Chris Wright
Fantagraphics Books
128 sider
Karakter: 6

Mørk moral og sviktende menneskelighet

Den kalde verdenen i «Blacklung» er ikke så ulik vårt eget 1700-tall. Boken åpner med et visuelt sitat fra hengingen av kaptein Kidd, og tar oss med til en verden der mordere, tyver og forrykte regjerer. Den universitetsutdannede skolelæreren Isaac blir kidnappet og tatt med ombord på en piratbåt. Der må han forholde seg til mannskapets grusomheter, styrmannens omtrentlige kontroll over villskapen, og kapteinens ønske om å komme til helvete for å møte igjen konen sin. 

På overflaten kan parallellene virke påfallende til Christophe Blains «Piraten Isaac» (på norsk i 2009), om tegneren Isaac som drar på tokt med pirater. Likevel er det flere grunner til at «Blacklung» er helt unik. 

Sjelden har et mørkere moralsystem og en mer sviktende menneskelighet blitt skildret i tegneserier. «Blacklung» er Moby Dick via Jens Bjørneboe, hvor de litterære kvalitetene kommer like godt frem i historiefortellingen som i den intrikate, halvt arkaiske dialogen. Også tegningene er annerledes enn noe annet jeg har sett: Chris Wright tegner ikke realistiske mennesker, men en slags ubestemmelige monstre med store variasjoner i størrelse, fasong og uttrykk. Wright skildrer karakterenes hjerneløse grusomheter på en svært ubehagelig måte, uten å invitere leseren til å finne noen glede i dem. Humoren som er til stede i boken er på samme måte bekmørk.

«Blacklung» kan leses som en allegori, og er fortalt på en måte som trekker veksler på 1800-tallslitteraturens store persongallerier og til dels utfordrende fortellermåte. Gir du den tid, vil du bli rikt belønnet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar