torsdag 24. januar 2013

Gonzo

Ingen tegneseriefigur

«Gonzo»
Will Bingley & Anthony Hope-Smith
Minuskel
180 sider
Karakter: 3

Hvordan skildre en karikatur uten å karikere?

Den amerikanske journalisten Hunter S. Thompson hatet å bli sett på som en klovn og som en tegneseriefigur. Ironisk nok skapte han en myte rundt seg selv som var perfekt for overdrivelser. Se bare Johnny Depp spille ham i filmen «Frykt og avsky i Las Vegas», eller tegneseriefigurene Duke i «Doonesbury» og Spider Jerusalem i «Transmetropolitan», begge skapt i hans bilde. Til felles har de anarki, dopforherligelse og manglende evne til  å legge bånd på seg. 

Den britiske duoen bak «Gonzo» vil vise oss en ukarikert Thompson. Biografien lar oss følge hovedpersonen helt fra barndommen i Kentucky, og er innom de fleste høydepunktene på veien: Den beryktede gonzoartikkelen fra hesteveddeløpet i Kentucky; boken om Hell’s Angels; kampen for å bli valgt til sheriff i Aspen; reisen til Las Vegas med Oscar Acosta (som skulle bli til boken «Frykt og avsky i Las Vegas»); kampen mot president Richard Nixon. 

Siden «Gonzo» ikke vil skildre den offentlige rollen Thompson spilte, har de også måttet la være å bruke den unike måten han uttrykker seg skriftlig og muntlig på. Dette til tross for at tegneserien er fortalt i førsteperson, og stort sett som en eneste lang voice-over fra Thompson selv. Boken består av sammenknyttede episoder i stedet for å gå dypere ned i dialoger og situasjoner. Den skraper dermed hele tiden på overflaten, og fortellerformen virker oppstykkende. Streken veksler mellom å være sirlig detaljert og malerisk tykk, men den skaper sjelden annet liv enn det kaldt dokumentariske. For å forstå Thompson er bøkene hans fortsatt et bedre – og mer underholdende – alternativ.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar