Det kan være en utfordring å skrive noe nytt om Pondus, siden det er en serie som har gått i over et tiår og allerede er inne i sin andre samlebokserie. Men Eliteserien-bøkene varierer i kvalitet sammen med serien, og i BT 8. januar forsøkte jeg å oppsummere hva som skjer når Jokke får dame og barn:
Breiflabben fra forstedene«Pondus: Eliteserien 10/11»
Frode Øverli
Egmont Serieforlaget
208 + 208 sider
Karakter: 6
Jokke overtar som seriens emosjonelle tyngdepunkt
Pondus er egentlig ingen typisk bergenser. Ingenting tyder på at han i sine barnesko rævediltet etter et buekorps, og når det gjelder fotball er det Liverpool og ikke Brann som er den store kjærligheten. På tross av dette ser jeg ham alltid for meg et sted på Laksevåg eller i Åsane; forstadsmannen med enebolig, hage og grill i garasjen. Pondus er det minste felles multiplum for nordmenn: En som med sin enorme samlede triviakunnskap likevel bare banker inn fem rette på tippekupongen. Han er en breiflabb, overalt. Kanskje dét gjør ham litt bergensk?Eliteserien presenterer bergenske Frode Øverlis Pondus-serie kronologisk og med et vell av redaksjonelt materiale som kler seriens refererende stil. I bind ti og elleve er det Jokke som er hovedpersonen, og der mange kan identifisere seg med Pondus, har nesten alle en kamerat som Jokke. I løpet av disse to bindene møter ikke bare dette evige ungkarslige nedslagsfeltet en oppegående kvinne, men rekker også å gjøre henne gravid.
Det var overraskende da det gikk opp for meg at det er Jokke og familien hans som trass sine særheter har flest emosjonelle strenger å spille på i serien. Ikke bare er historien om Jokkes kjærlighet noe av det mest rørende som har vært trykket i en norsk stripeserie, bind ti trykker også den tjue sider lange historien om opphavet til Jokkes stefar, Günther.
I disse to bindene er Frode Øverli på sitt beste, både i strek og fortelling. En toppform som dessverre ikke varer evig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar