Drabant Vol. 2

Asfaltevangeliet

"Drabant Vol. 2"
Øyvind Holen & Mikael Noguchi
Cappelen Damm
Karakter: 5

Fra Groruddalen til Grünerløkka i røff oppvekstskildring

I "Drabant" ble vi kjent med Fredrik og Viktor, to tenåringer i Groruddalen som fant hverandre gjennom hip hop og graffiti. Når andre bind starter er vi på Grünerløkka året etter – i 1995. Dancemusikken dominerer utestedene, mens taggerne kjemper om å komme høyest opp på hustakene for å male.

Alle som vokste opp på 1990-tallet vil kjenne seg igjen i hvordan forfatter Øyvind Holen tar tiden (og taggermiljøet) på kornet. Men selv om "Drabant" er en oslobok, er følelsene, humoren og dramaene den beskriver universelle. Tegningene til Noguchi er fargerike men røffe, og han har en egen evne til både å skape minneverdige figurer og karikerte bytryner.

Der første bind var en stramt redigert skildring av et vennskap som oppstår og brytes, er historien i oppfølgeren mer oppstykket. Holen og Noguchi sprer figurene sine utover oslomiljøet, samtidig som de introduserer nye personer. Som bifigurer møter vi vektere fra Oslo sporveier, sleipe plateprodusenter og tvilsomme småkriminelle.

"Drabant" er allerede blant de beste norske ungdomsbøker i tegneserieform, det er bare å glede seg til bind tre.

Drabant

Jeg tror ikke det bare er fordi jeg vokste opp med hip hop selv at denne boken gjør et slikt inntrykk. Ungdomsbøker er en vanskelig sjanger, mye fordi det virker som om forfatterne først og fremst prøver å SKRIVE FOR UNGDOM (med caps lock). Den feilen gjør ikke Holen & Noguichi:

Norske byggeklosser

«Drabant»
Øyvind Holen & Mikael Noguichi
Cappelen Damm
76 sider
Karakter: 6

Oppvekstskildring skrevet med sprittusj

Så langt har ingen skrevet en overbevisende oppvekstroman fra et norsk hip hop-miljø. Det var før «Drabant», en bok som langt på vei er lytefri i både tidskoloritt og insiderfølelse.

1994 er midt i hip hopens gullalder. Fredrik er en innflytter i Groruddalen, og går på allmenfag når han blir kjent med den litt eldre writeren Victor. De tagger og lager graffiti sammen, og etter hvert selger de også dop sammen. De er forent i en forkjærlighet for rap, men mens Fredrik liker østkystmusikken, sverger Victor til vestkysten.

Selvsagt blir det trøbbel mellom de to, og like selvsagt er det en jente involvert. Men historien er hele veien spennende, medrivende og åpenbart skrevet av en person med monsterpeiling på både tid, sted og kultur.

Forfatter Øyvind Holen har da også en unik bakgrunn for å skrive denne boken: Han står bak reiseskildringen «Groruddalen» (2007), og sammen med tegner Mikael Noguichi lagde han innføringsboken «HipHop» (2009). Han er også tidligere tegneserieanmelder, blant annet i Bergens Tidende. Alle disse elementene settes sammen i «Drabant», hvor historien hele tiden flyter lett og overbevisende. (Holen har også med kyndig hånd satt sammen en spilleliste for hver av guttene på musikkstrømmingstjenesten Wimp.) Tegningene til Noguichi er lett inspirerte av japanske og amerikanske tegneserier, med en fin røffhet i konstruksjonen av New York Yankees-capser og feite sprittusjer. Noguichi holder seg unna klisjeer, og behersker ruteutformingen med en mesterlig hånd.
Det er et godt tegn når det eneste som trekker ned, er ønsket om mer. Historien legger opp til en oppfølger, og jeg håper den kommer.