Moskva

Reise til tegneserierussland

«Moskva»
Ida Neverdahl og Øystein Runde
Jippi Forlag
74 sider
Karakter: 3

Enhjørninger møter groteskerier i delt reiseskildring

Den selvpiskede kremen av norske serietegnere dro tidligere i år på utflukt til tegneseriefestivalen i Moskva. Reiseleder var Raptus-general og tegneseriebergenser Arild Wærness, og i reisefølget var serietegnerne Ida Neverdahl, Øystein Runde og Kollektivet-tegner Torbjørn Lien.

Neverdahl og Runde er hver på sin måte blant Norges mest spennende serieskapere – Neverdahl med nettserien «Like an artist» og stripeserien «Gelé», Runde med påfunn som ibsensk kampsport i «De fire store» og vikingsplatteren «Soga om Olav Sleggja». Derfor er det veldig morsomt når de to, som ikke hadde møtt hverandre før reisen, bestemmer seg for å samarbeide om en reiseskildring fra Moskva.

Der Runde har en tilbøyelighet mot det groteske, er Neverdahls stil full av fargerik naivisme. I «Moskva» forteller de noen sekvenser av turen hver, men ingen av dem klarer å si noe interessant utover at de har vært på tur og at det var fint. Sammen med en russisk guide kommer de over en 1. mai-demonstrasjon, hvor de slår seg til ro med den komfortable usannheten at «ingen russere liker Putin» når sannheten er den motsatte. Med sine sjarmerende, poengløse anekdoter, retningsløshet og tegneserieinterne historie ville «Moskva» ha tjent på å bli fortalt som en dagbok på nett fremfor mellom to stive permer.

«Moskva» er en liten parantes i verkene til både Ida Neverdahl og Øystein Runde, men det er så interessant å se dem samarbeide at noen bør sende dem på en ny reise bare for å se resultatet.

Bjartmann

Rabalder i hundedrakt

«Bjartmann»
Øystein Runde
Jippi Forlag
106 sider
Karakter: 4

Super-anti-helten fra Ulsteinsvik

Øystein Rundes superhelter er som regel vestlandske folkefiender. «Futen» var skatteinnkrever i et alternativt norsk middelalderunivers; «Olav Sleggja» en enmannshær av en viking; «De fire store» var Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie som X-Men. Figuren Bjartmann har eksistert lenger enn noen av dem, og beskrives slik: Litt sterkere enn normalt. Mye bedre til å brase gjennom murvegger enn normalt. Helt ok hørsel. Litt under middels dybdesyn. 

Bjartmann er en 38 år gammel mann i hundekostyme som har entusiasmen og tålmodigheten til en treåring. Han er sønnen til Smørbukk, og bruker store deler av tiden på å slåss med Ulsteinsviks tyske genmanipulator Dr. Krüger. Dårlig impulskontroll og under gjennomsnittlig intelligens gjør at Bjartmann ender med å skape kaos uansett hvor dagligdagse situasjoner han kommer ut for.

Denne boken samler serier som har blitt trykket i ungdomsbladet Spirit og humorbladet Larsons Gale Verden, i tillegg til et par egne Bjartmann-album. Her følger vi Øystein Rundes utvikling fra en forkjærlighet for groteske kroppsmutasjoner slik vi kjenner ham fra «Margarin»-serien (skrevet av Kristoffer Schau) til en mer godlynt absurd vestlandsk sci-fi. Det er de nyere Bjartmann-historiene som er best, når Runde skrur det makabre ned til håndterlige nivå og spiller på sin unike humor istedet. Han kan finne på å skrive en fire sider lang historie ved bare å bruke vokalen «a» («Kan Bjartmann ha katt?»), eller introdusere en bjørn og en elektrisk ål som Elvis-imiterende håndtlangere.

Gjennom serien har Runde så mange tegne- og fargestiler at det er varierende hvor godt de kommer frem på trykk i boken. Likevel: Denne utgivelsen er viet en nynorsktalende vestlandshelt som er vanskelig å glemme.