Beretninger om beskytning
Guy Delisle
Aschehoug
334 sider
Karakakter: 6
«Not the Israel My Parents Promised Me»
Harvey Pekar & JT Waldman
Hill and Wang
172 sider
Karakter: 4
En dagbok og en historiebok fra Israel nærmer seg virkeligheten fra hver sin side.
Hva kan tegneserier tilføre historien om Israel som ikke kan fortelles bedre i andre medier? To nye bøker svarer hver på sin måte: Den ene er laget av en observasjonens mester, den andre av en mann som levde mest i sitt eget hode.
Det har blitt et svennestykke for serieskapere å gi seg i kast med Israel eller Holocaust. Spesielt to verk har blitt sjangerdefinerende: Art Spiegelmans «Maus» og Joe Saccos «Palestina». I begge bøkene bruker serieskaperen seg selv raust i historiefortellingen. Der Spiegelman skildrer både forholdet sitt til faren og farens opplevelser under andre verdenskrig, beskriver Sacco hvordan han opplever å gå rundt og intervjue mennesker i krigsområder.
Det er ikke tilfeldig at Guy Delisle og Harvey Pekar bruker det samme grepet når de begge skal fortelle historier om Israel. Tegneseriemediet er på sitt beste i denne unike kombinasjonen av førstehåndsberetninger og kunstnerisk frihet, blandet med akkurat den graden av popularisering som man måtte ønske.
Hver på sin side er Delisle og Pekar blant enerne i den selvbiografiske sjangeren.
Kanadieren Delisle er gift med en administrator i Leger uten grenser, og har tilbrakt mange år der jobben krever at hun er. Resultatet har blitt observerende tegneserier fra Kina, Nord-Korea og Burma, men opptegnelsene fra året Delisle, konen og de to barna tilbrakte i Jerusalem står som det beste arbeidet han har gjort. Delisle tegner mennesker med en enkel strek, men miljøene han plasserer dem inn i er alltid tydelige og levende. Han møter ikke leseren som en allvitende guide, men som et nysgjerrig reisefølge. Delisle inviterer leseren til å gå seg vill sammen med ham i Jerusalems forordninger, helligheter, absurditeter og tragedier. Å oppleve Jerusalem gjennom anekdoter som er en blanding av dagboksnotater og reiseskildringer gir et rikt bilde av en by som blir revet mellom mange parter.
Amerikanske Harvey Pekar var på sin side med å definere den selvbiografiske tegneserien med «American Splendor» fra 1976 til langt ut på 2000-tallet. «Not the Israel my Parents Promised Me» er den andre boken som blir gitt ut etter hans død i 2010. Her forteller han om hvordan synet hans på Israel har endret seg fra barndom til alderdom.
Der Delisle beskriver Israel med en turists blikk for hverdagsligheter, trekker Pekar de store historiske linjene. I boken forteller han parallellt om jødenes historie og det å vokse opp med sionistiske foreldre. Samtidig har boken en rammefortelling hvor Pekar driver rundt i hjembyen Cleveland med bokens illustratør JT Waldman.
Den selvlærte Pekars kjærlighet til kunnskap blir bare overgått av hans manglende tålmodighet for ignoranter. Han har alltid hatt en særegen vilje til å være tørr når han forteller om det han synes er viktig, og i denne boken matches han av Waldmans lite livlige strek. Tegningene er variert etter tidsepokene boken forteller om, men det er et grep som noen ganger er mer forstyrrende enn klargjørende. Om boken høres ut som en historietime, er det ganske korrekt.
De to bøkene utfyller likevel hverandre godt. Pekar gir et grundig historisk bakteppe til staten Israel, og dermed også bakgrunnen for det frustrerende dagliglivet som Delisle beskriver i «Opptegnelser fra Jerusalem». Ironisk nok er det lettere å forstå Israel etter å ha sett landet gjennom øynene til både en reisende ateist og en sekulær jøde som aldri har satt sin fot i landet.
