Håvard S. Johansen
Jippi Forlag
200 sider
Karakter: 5
Tre historier om å være menneske
En mann våkner med bokstavelig talt en sort sky hengende over seg. En kvinne forelsker seg i en mann som legger hele seg i et mystisk prosjekt. En uvanlig lykkelig by våkner en dag opp til synet av en enorm, sort kube i sin midte.
Håvard S. Johansens tre historier i Stumtjener er frittstående, men de henger sammen både i form og innhold. Johansen, som fortalte om menneskelig drivved med en stram og detaljert strek i debutboken STOP. REC. FFWD (2010), har nå omfavnet det spontane penneklusset. Stilen er spontan – tegnet direkte på papiret uten bruk av skisser– og sammen med historiene beveger den seg fra det stille til det kaotiske og groteske.
Johansen har guts, og Stumtjener er den type tegneserie du får når serieskaperen ikke bryr seg om konvensjoner. Tegneserien er utmattende å lese og mørk som bare det, med tema og symbolbruk som hele tiden er åpen for ulike tolkninger. Presseskrivet kaller boken for «psykologisk-apokalyptisk», og der man i utgangspunktet kan fnise av en så tilkjempet beskrivelse, må man innrømme etter endt lesning at det passer ganske bra.
Ut over debutboken fra 2010 har Håvard S. Johansen utgitt over 20 korthistorier i ulike antologier, og han er del av det nye, nettbaserte tegneserietidsskriftet som lanseres under Oslo Comix Expo i sommer.
