Det slo meg da jeg stod på Bergen Kunstmuseums Theodor Kittelsens-utstilling at dette ikke er langt unna det vi kaller tegneserier i dag. Kanskje som en proto-Larsons Gale Verden, eller kanskje enda nærmere Walt Kellys amerikanske avisstripeserie "Pogo".
Det syntes å være verdt en sammenligning, og den stod på trykk i Bergens Tidende 10. januar:
Dyrenes sjel og andre universelle sannheter
bok/kunst
«Hvad er Livet?» Satirekunstneren Theodor Kittelsen»
Frode Sandvik (red.)
Bergen Kunstmuseum/No Comprendo Press
128 sider
«Pogo Volume 1: Through the Wild Blue Wonder»
Walt Kelly
Fantagraphics Books
290 siderTo nye bokutgivelser forkler skarp satire i dyreskikkelser
Vi vet ikke hvem som først skjønte at en krokodille i smoking kan si alt som er verdt å si om den menneskelige tilstanden, men satiriske tegninger av dyr som oppfører seg som mennesker går i alle fall tilbake til Egypt for tre tusen år siden. To nye bokutgivelser viser hvordan menneskelige tilkortkommenheter er universelle, og at dyreskikkelser gjør det enda lettere å peke på dem.
«Through the Wild Blue Wonder» er første bind i en nyutgivelse av den amerikanske avisstripeserien Pogo, som ble trykket i flere hundre aviser over hele verden fra 1949 til 1975. Serien kretser rundt oppossumen Pogo, alligatoren Albert og et persongalleri på over 500 tobeinte, firbeinte og insekter som tilbringer livet i sørstatssumpen Okefenokee. Serieskaper Walt Kelly fikk tegneutdannelsen sin hos Disney, hvor han lærte seg en levende, tykk strek som kunne romme en stor variasjon av ansiktsuttrykk. Det var en stor kjærlighet i alt han tegnet, fra dyrene i sumpen til trærne, stråene som stikker opp av vannet og en endeløs variasjon av bakgrunner: Pogo står fortsatt i dag som kanskje den best tegnede avisstripen gjennom tidene.
På tross av den lune overflaten var Pogo en satirisk serie. Det er tydelig allerede i første bind, hvor sumpens selvutnevnte intelligentsia jobber for å utvikle en atombombe basert på billefamilien Adams. Slike ordspill og misforståelser (Adams uttales som atoms i sørstatene) kan holde figurene opptatt i ukesvis. Stemningen kan også bli mørkere, som i en sekvens hvor den amerikanske senatoren Joseph McCarthys kommunistjakt speiles i en farseaktig rettsak. Som ofte i Pogo går det godt til slutt, med den ekstra realismen at ingen lærer noe som helst.
I utgivelsen «Hvad er Livet?» møter vi dem igjen: De uttrykksfulle ansiktene, den detaljerte streken, de menneskelige dumhetene. Boken tar for seg den satiriske delen av Theodor Kittelsens arbeider, som har havnet i skyggen av trollene og de urnorske motivene som Nøkken i tjernet.
Der Walt Kelly gikk læretiden sin hos Disney, var det på malerskolen i München på 1870-tallet at Theodor Kittelsen lærte å fange ansiktsmimikk med et par enkle streker. Boken er full av eksempler, men spesielt talende er illustrasjonene fra serien «Har Dyrene Sjæl?», hvor Kittelsen fremviser en rekke humoristiske og groteske bilder. Mens noen av dem er beskrivende (et par uttærede øgler på bohemkammerset), har andre punchlines som gjør at de kunne vært en del av Larsons Gale Verden. Illustrasjonene fra Homers «Krigen mellom froskene og musene» viser igjen disse dyrene som oppfører seg som mennesker; froskene med armene i kors og haken i været som diskuterer krigsstrategi som om de satt på krigsrommet i filmen Dr. Strangelove.
Kittelsen kunne som kunstner koste på seg å være råere og mer generell i beskrivelsene sine, mens Kelly, avhengig av avisredaktørenes gunst, tok opp tidsriktige tema med en grunntone av varm intellektualisme: Figurene hans bedriver like gjerne latinske ordspill som slapstick, og de mest obskure tilfellene er i boken utstyrt med fotnoter. Båte Kittelsen og Kelly kan likevel leses med like stor glede i dag, ikke minst over likheter i strek, og begge tegnernes fascinasjon av insekters personlighet.
«Hvad er Livet?» inneholder et forord og en artikkel som setter tegningene i en kunsthistorisk sammenheng, men boken er påfallende tilbakeholden med å nevne ordet tegneserier: Til og med tegneserieforlaget No Comprendo Press blir omtalt som «en ledende aktør innen krysningsfeltet mellom humortegning og tegnekunst».
På samme måte som med kunst finnes det ingen god definisjon på tegneserier, forskjellen ligger ofte i hvordan vi forholder oss til materialet. De originale tegningene til Walt Kelly i mange tilfeller ble kastet av utgiverne, og det er bare private samlere som gjør en utgivelse som «Through the Wild Blue Wonder» mulig. Utgivelsen viser likevel at dette er holdninger som stadig er i endring. Kanskje vi snart ser «rene» tegneserier på Bergen Kunstmuseum også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar