Building Stories

Melankoliens ingeniør

«Building Stories»
Chris Ware
Pantheon Books
260 sider
Karakter: 6

Et drama i fjorten bind

Chris Ware tror ikke alt alt har en begynnelse, en midtdel og en avslutning. Det er i alle fall ikke slik vi husker ting i ettertid. Livshistorien vår er ikke en bok vi har i hodet, påpekte tegneren nylig i et intervju i det amerikanske tegneserietidsskriftet The Comics Journal. Vi kan nærme oss minnene våre fra mange ulike kanter, de er tredimensjonale ting som vi kan snu på og klatre inn og ut av.

Med andre ord er minnene våre ikke så ulike «Building Stories». Dette er ikke en tegneseriebok i tradisjonell forstand, men en boks som inneholder fjorten ulike trykksaker i forskjellige format – hefter, ark, lange remser med tegninger, barnebøker med stive permer i papp, arkitektoniske plansjer og fullformatsaviser. Til sammen forteller de historien til den kvinnelige, navnløse hovedpersonen som har kunstig ben og en svært virkelig følelse av isolasjon. Vi følger henne som ung, ensom kunstnerspire på desperat jakt etter kjærlighet, og får også møte de andre leieboerne i bygningen. I flere av bokens bind møter vi henne som gift mor i forstaden.
«Building Stories» presenteres for leseren uten noe klart punkt å starte eller avslutte. Å lese boken er som å utforske en persons eske med minner, dagbøker og utklipp. Ware gir til og med bygningen en egen stemme, og to av bokens deler (en av dem flygebladet «The Daily Bee») er viet en svært nevrotisk bie med tilhold i husets hage. «Building Stories» kan minne om den arkitektoniske leken i den franske forfatteren Georges Perecs roman «Livet. Bruksanvisning», og også det kunstneriske overflødighetshornet «Box in a Valise» av surrealisten Marcel Duchamps. Bare med ruter og snakkebobler, altså.

Chris Ware er blant de mest betydningsfulle serietegnerne i sin generasjon, og trolig noensinne. Streken hans er preget av geometriske former, en ingeniørs øye for miniatyrer (én liten side kan romme opptil 50-60 ruter) og et svært bevisst forhold til tegneseriehistorien. Denne kombinasjonen gjør Ware unik i seg selv, og mang en serietegner har mistet pågangsmotet i møte med den tilsynelatende uoppnåelige perfeksjonismen. Men like viktig som stilen er Wares villighet til å pirke i det mellommenneskelig ubehagelige, det være seg forkrøplende angst, melankoli eller vanskelige familieforhold. Det virker iblant som om Ware bare trenger gjøre en liten tildragelse med tusjen sin for å knuse hjertet til leseren – og han gjør det om og om igjen. Det er utmattende, men det er verdt å stå i det fordi vi som lesere merker at Ware går inn sammen med oss, og at han føler smerten kanskje sterkest av alle.

Når verdens beste tegneserier skal kåres, ender ofte Chris Wares «Jimmy Corrigan» (2000) opp på topp. Det er grunn til å tro at mange av disse listene blir reviderert nå. «Building Stories» er et mesterverk: Rikt og eksperimenterende, men samtidig behersket og uten store gester. Det er et reisverk som er ganske ulikt alt annet.