Made in Karasjok

Reisebrev fra en sofapotet

«Made in Karasjok»
Henry Bronken
Jippi Forlag
134 sider
Karakter: 2

Henry Bronkens skildringer fra Karasjok går nord og ned.

Mange underholdende tegneserier har oppstått når serieskapere har blitt sendt til steder de i utgangspunktet ikke vil være. Lewis Trondheim har gitt ut fire tegneseriedagbøker fra reiser (og hjemme) under tittelen Petits Riens, mens Guy Delisle bruker oppholdene sine i mer eller mindre undertrykkende regimer til å utforske små og store forskjeller. Henry Bronken følger i begge tradisjonene når han blir med samboeren sin til Karasjok i et halvt år som «legefrue», og dokumenterer oppholdet med en daglig tegneserieside. Til nå er Henry Bronken mest kjent for serien «Deppedust og lykketosk», og han tar med seg disse to karakterene inn i en blanding av det dagligdagse og det fantastiske.

Sjelden har et forlag vært så ærlig som når Jippi beskriver Henry Bronkens «Made in Karasjok»: Vi får dokumentert serieskaperens monotone liv i Finmark og streben etter å skape serie. Dette er det store problemet med boken: Bronken klarer ikke utnytte monotonien til noe kreativt, og han har ingen særskilt originale tanker å dele. Han tegner seg selv i ørkesløse indre monologer, eller i dagligdags passiar med samboeren. Når fantasiskildringene skaper pusterom, minner det mest om en umoden historiefortellers desperasjon.

Der Delisle har et øye for talende detaljer og Trondheim skildrer selv mundane steder med vakre vannfarger, tenderer Bronken mot intetsigende minimalisme i både strek og fortelling. Tegningene er utført i en enkel, fargeløs pennestrek uten detaljer, og tiden tilbringer han i sitt eget hode. Man kan spørre seg hvorfor Bronken ville gi ut en bok i det hele tatt; mot slutten gir han bare opp og fyller dagboksidene med abstrakte tegninger.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.