Forresten #27

Mer enn et apropos

«Forresten 27»
Erik Falk (red.)
Jippi Forlag
128 sider
Karakter: 5

En 17-årig opprører blir voksen med nytt format

Det første nummeret av tegneserieantologien Forresten fulgte med Gateavisa i 1996, og siden den gangen har det vært det viktigste utstillingsvinduet for norske tegnere. De siste årene har denne statusen blitt utfordret av nye antologier som både retter seg mot et bredt publikum og som er svært forseggjorte (de to bergensbaserte antologiene Über og Vegetable Comics er bare to eksempler). Kanskje det er denne konkurransen som har oppmuntret Jippi til å gi ut det 27. nummeret av antologien i bokformat og med mange sider i farger. Det er uansett et kjærkomment stilskifte for Forresten, som de senere årene ikke har matchet viktigheten sin i innpakningen.

Bidragsyterne domineres av tegnere fra forlaget Jippi, noe som gjør at tonen varierer fra Ronny Haugelands humorserie Brakk til Rui Tenreiros mytiske og tidløse fortellinger. To navn fra vårens utgivelse Vegetable Comic dukker også opp: Tim og argentinskfødte Berliac, hvor sistnevnte leverer den vakre «Dei narkomane i Bergen». Norsk-amerikanske Anders Nilsen har truffet et internasjonalt publikum med sine eksistensielt konverserende fugler, og han bidrar her åpningshistorien «Middag og en lur».

Det er mange imponerende enkeltstående tegneserienoveller i den 27. utgaven av Forresten, og den gir et godt øyeblikksbilde over mye som foregår i norske tegneserier. Likevel kan den ikke måle seg med energien til antologier som Über, som med hyppige utgivelser og konstante samarbeid bidrar til å utvikle en ny generasjon serieskapere bokstavelig talt fra nummer til nummer. Forresten dokumenterer verden slik den er, og iblant er det mer enn godt nok.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.