søndag 1. juni 2014

Kommentar om Sproingprisen 2014

Prisutdeling på tørre never

Sproingprisen skal være norske tegneseriers Oscar. Så hvorfor hører vi så lite om den, i et land hvor vi kjøper mye mer Pondus enn vi kjøper Roy Jacobsen? Hvorfor har prisutdelingen i år blitt kastet ut av Oslo Comics Expo, Norges viktigste tegneseriefestival? Og hvor vanskelig kan det egentlig være å gi en pris til gode tegneserier uten at det blir bråk?

Alle kunstformer fortjener minst én stor pris man kan samles om. Priser fører til diskusjoner om hva som er bra og hva som er dårlig, de gir bransjen en sjanse til å feire seg selv, og ikke minst kan gode priser bidra til et større publikum. Det er norske tegneseriers lodd at de har endt opp med Sproingprisen, en pris som insisterer på å gjøre seg selv så unnselig og uviktig som mulig.

Litt bakgrunn: Siden 1987 har Sproingprisen blitt delt ut av Norsk tegneserieforum, som er en interesseorganisasjon for tegneserieinteresserte. Selv om alle som vil kan melde seg inn, har den bare hundre medlemmer. Disse nedsetter et utvalg som velger ut fem nominerte tegneserier innen klassene «Norsk» og «Oversatt». Så stemmer de hundre medlemmene på sin favoritt. Det burde være enkelt.

Likevel går det knapt et år uten tilnærmet skandale. Et år da avstemningen var åpen for alle, gikk det rykter om at «kupping» av prisen. Et annet år hadde nomineringsgruppen misforstått reglene, noe som førte til at nominasjoner og kategorier måtte stokkes om etter at avstemningen var i gang. Det er noe amatørmessig og hobbypreget over gjennomføringen av Sproingprisen. Mediestrategien er for eksempel ikke-eksisterende – i år ble de nominerte offentliggjort på Loddefjord bibliotek under et såkalt «Serietreff», et arrangement som i snitt har en håndfull besøkende.

Årets Sproing-kontrovers er at tidligere utgitt materiale – som de kritikerroste kunstnerbiografiene Munch og Herr Merz av henholdsvis Steffen Kvernelands og Lars Fiske – ikke kan nomineres til prisen. Det er kanskje naturlig for serienerdene som kjøpte albumene hvor disse seriene først ble publisert, men for det store boklesende publikum kom disse bøkene først i fjor. Det bidrar ikke til Sproingprisens allmenne troverdighet når Munch, som fikk Brageprisen i 2013, ikke kan nomineres til Norges store tegneseriepris for samme år.

I fjor ble Sproingprisen delt ut under Oslo Comics Expo. I år ønsker ikke festivalen lenger å være vertskap for prisen. Årsaken er at festivalen oppfatter at Sproingprisen oftere enn ikke ekskluderer årets viktigste norske tegneserieutgivelser, og de nevner spesielt Herr Merz og Munch.

Norske tegneserier er i rivende utvikling og fortjener en seriøs pris som tar dem og offentligheten på alvor. For hver nye kontrovers blir det tydligere at dette ikke er Sproingprisen.

Opprinnelig publisert som en kommentar i Bergens Tidende 1. juni 2014.

Edit kl. 21:44: Jeg har vært på mange Serietreff hvor det har vært pinlig få tilhørere, inkludert flere hvor jeg har sittet i panelet. Initiativtaker Kristian Hellesund har tatt kontakt for å fortelle at det kun er to Serietreff som har hatt under ti besøkende. Han legger til at podcasten fra Loddefjord bibliotek er lastet ned 952 ganger. 

2 kommentarer:

  1. Å følge med på hva som skjer i tegneserieverden krever veldig mye egeninnsats. Det er på tross av at jeg abonnerer på det jeg tror er majoriteten av de norske bladene, skal ikke påstå jeg er noen form for hard core, men jeg er definitvt intressert og av typen "gemene hop som kan finne på å bruke penger på impuls på dette om noen bare kommer på å reklamere litt". Det hjalp litt da jeg liket serienett på facebook, der legges det ut av og til kommentarer på ting publisert. Som er fint. Likevel. Pr-messig er det langt å gå. Jeg går på tegneseriefestivalen her i Bergen, Raptus, på refleks, ikke fordi jeg vet hva som kommer i år. Og pinlig ofte er det "ådæven var det denne helgen". Og de er ganske flinke å vise seg frem til sammenligning. De har bla annonser bakerst i noen av disse bladene jeg abonnerer på.

    Sproingprisen? Har hørt om den, en gang? Har jeg vært på en utdeling? Tror det? Men jeg har overhode ikke hørt om de nominerte på forhånd.

    SvarSlett
  2. Jepp, det er vanskelig å følge med i norske tegneserier, men Sproingprisen er spesielt vanskelig. Noe som er rart, siden det jo er en pris som burde gå inn for å skape blest om tegneserier. Jeg var på prisutdelingen på OCX i fjor, og det var en pussig seanse. Den eneste programposten som virket mer amatørmessig var panelet der Paul Pope ikke dukket opp. Og det var jo bare Paul Pope sin feil.

    SvarSlett