Jeg kommer nok alltid til å like Forresten. Hvordan kan man mislike et blad som ga oss Prima Sekunda, Finn Finn Finn og Jason?
Forresten nummer 26
Diverse tegnere
Jippi forlag
64 sider
Karakter: 4
Antologien som kom for å bli
Antologien Forresten har vært en viktig del av norsk tegneserieliv siden 1996. I hvert nummer samler Jippis forlagsredaktør Erik Falk unge tegnere med et visst kunstnerisk ambisjonsnivå. Noen av dem blir stjerner (Jason, Bendik Kaltenborn), noen melder overgang til kultstatus (Jens K. Styve, Roy Søbstad), mens atter andre forsvinner i et blaff. Nummer 26 i rekken er en god miks av serier som viser alt fra humor til imponerende fantasi og pretensiøs kunstskoledialog.
Roy Søbstads «Brakk» har et vidunderlig utgangspunkt i hovedpersonens sørgelige jobb som taperull-mekaniker. Martin Ernstsen bruker dyreskikkelser til å fortelle om et ungdommelig forsøk på Guinness' Rekordbok-berømmelse. Mats Sivertsen bruker også dyr med stort hell i historien «Loon Land», som er fint tegnet og til tider med god dialog, uten at den kommer helt i mål. Et av høydepunktene i antologien er det nederlandske kollektivet Lamelos, som med historieknippet «Help» leverer de mest helstøpte og spesielle sidene i heftet. Med tittelen som eneste uttalte ord, forteller de korte og lange historier som tar seriers indre logikk helt ut.
Med sin 26. utgivelse er det tydelig at «Forresten» har funnet sin form. Tegnerne er halvetablerte, noen med utgivelser bak seg, og flere navn går igjen fra nummer til nummer. Men antologien kan stadig by på overraskelser i form av en ny favoritt – norsk eller utenlandsk – som du aldri før hadde hørt om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar