Kikkeren

Japan-feberen feier over landet. Hvorfor ikke feire med totalt jävla mörker?

Tokyo drift

«Kikkeren»
Yoshihiro Tatsumi
Minuskel
206 sider
Karakter: 5

Desperate historier om desperate menn

Iblant kan det være fristende å gi opp japanske tegneserier. Mye av det som har vært oversatt til norsk har vært hektiske og småperverse serier for lesere i starten av tenårene. Men det japanske tegneseriemarkedet er minst like mangfoldig og produktivt som den amerikanske filmindustrien, og ikke før du har avskrevet manga-serier dukker det opp en bok som denne.

Yoshihiro Tatsumi regnes nemlig for å være opphavsmannen til en annen type manga, kalt gekiga. Denne sjangeren byr på mørkere og mer virkelighetsnære serier for voksne, og «Kikkeren» samler 16 av disse historien, opprinnelig utgitt i 1969 (og deretter på amerikansk under tittelen «The Push Man»).
Å si at Tatsumis historier handler om livet på skyggesiden, er å underdrive. Her møter vi en strøm av menn som lever i stille desperasjon mens de kjemper seg gjennom industrijobber, arbeidsløshet eller tilværelser andre steder på bunnen av det japanske samfunnet. Antiheltene i disse historiene er bredkjevede og fåmælte, men de blir hundset av kjærligheten og av tilværelsen. Tatsumi skildrer dem med nådeløs tusj mens de finner mer og mindre desperate forsøk på løsninger. De karikerte figurene står klart frem mot den realistiske og 60-tallsmoderne bakgrunnen, og uttrykket er minimalistisk. Historiene er hardkokte, sårbare og menneskelige på en måte som ville fått rennesteinspoeter som Charles Bukowski til å nikke anerkjennende.

Tatsumi ligger ikke langt unna vestlige, alternative tegneserier i uttrykket, men arbeider klart innenfor den japanske tradisjonen. De interesserte bør også plukke opp den tungt prisvinnende selvbiografien hans «A Drifting Life» fra 2009.