Prokon

Tilbake fra popkunsten

«Prokon»
Peter Haars
Magikon Forlag
104 sider
Karakter: 3

Syttitallsklassiker står seg ikke like godt i dag

Ingen tjener penger på å lage ting som varer, og løsningen på gamle problem er stort sett å kjøpe noe nytt. Slik har de det i byen Prokon, helt til fremgangen blir truet av en ond galning med en evighetsformel…

Det er knapt noen brannfakkel å hevde at når gamle klassikere utgis på nytt, bør man se på om de kan leses med utbytte i dag. På 1970-tallet ble det utgitt en rekke tegneserier som kommer til å bli slukt også av neste generasjon, men «Prokon» er ikke blant dem. Historien slekter på det norske syttitallets tynt sci-fi-kledde samfunnskritikk (det er svært naturlig at forfatter Tor Åge Bringsværd skriver forordet), mens bokens konsumkritikk like gjerne kunne blitt levert av en mann som slår med slegge og skriker konsumere! konsumere! konsumere!

På den andre siden er boken dritlekker. Dette er en faksimileutgave, altså scannet fra et eksemplar av den opprinnelige utgaven fra 1971. Inntrykket av at dette er et kunstobjekt mer enn en underholdningsutgivelse blir understreket av at det kun er trykk på den ene siden av arkene i boken. Peter Haars (1940-2005) flyttet fra Tyskland til Norge i 1962, hvor han var med å starte forløperen til Grafill. Han ble også den første professor i grafisk design og illustrasjon ved Statens håndverks og kunstindustriskole. Han jobbet med bokomslag og plakatdesign, og særlig sistnevnte innkasserte han mange priser for. Nesten hver eneste side i «Prokon» er egnet til å klippes ut og rammes inn. Haars tok Roy Lichtensteins popart – som i utgangspunktet var stjålet fra tegneserier – og brukte de feite linjene og de glinsende overflatene i rutene. Stil og innhold står således godt sammen: Det er velegnet som en tidskapsel som de spesielt interesserte vil studere, men er ikke noe for den jevne leser i dag.