torsdag 23. august 2012

Syklus

Noen tegneserier er det vanskelig å forestille seg målgruppen for, selv om de er aldri så gode. Syklus er et slikt hefte som jeg forestiller meg vil bli debattert på kunstutdanninger, men som ikke så mange vil bla opp en femtilapp for på Narvesen en torsdags ettermiddag.

Do, die, retry

«Syklus»
Martin Ernstsen & Kilian Eng
Jippi Forlag
32 sider
Karakter: 4

En naturkatastrofe og noen millioner år senere.

30 år gamle Martin Ernstsen har de siste fem årene etableret seg som en uforutsigbar serieskaper. «Ugler» var en stillfaren oppvekstnovelle i to bind; «Fugløya» var et paranoiadrevet kammerdrama satt til et fyrtårn; «Kodok’s Run» var en eksperimentell sirkellek som kastet mange tegneseriekonvensjoner ut av vinduet. I «Syklus» dreper han alt livet på jorden, og lar det oppstå igjen noen millioner år senere.  Men han gjør det ikke alene.

«Syklus» er et samarbeid mellom Ernstsen, som har skrevet historien, og illustratør Kilian Eng. De to jevngamle kunstnerne møttes på storytelling-linjen på kunstskolen i Stockholm, og denne boken er Engs første jobb som serietegner. Den korte historien fortelles helt uten tekst eller snakkebobler, og Ernstsen tar igjen opp sirkelkomposisjonen fra «Kodok’s Run». Historien starter på et naturhistorisk museum, før alt liv på jorden blir utslettet seks sider senere. Deretter starter naturens møysommelige arbeid med å utvikle nye sivilisasjoner, før historien avsluttes på et nytt, og ganske annerledes, naturhistorisk museum.

Ideen er fiffig, men er så skissepreget at den i dette formatet fungerer mest som en øvelse. Materialet flyter lett avgårde, godt hjulpet av Engs fargerike men kalde strek. Der historien er skåret inn til beinet og gjerne kunne hatt flere elementer, fungerer illustrasjonene nydelig. Boken er preget av hel- og halvsider, noe som kler formatet og trykken godt.

Martin Ernstsen er en stemme som har kommet for å bli i tegneserienorge. Det mest spennende nå er hva mediet kan lokke ut av Kilian Eng i fremtiden: Dystopisk sci-fi er den enkle veien å gå for ham – hva med et historisk drama neste gang?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar