Smålands mörker

Ubehagelig lesning fra Sverige i disse Breivik-tider, spesielt siden sjangeren ligger så tett opptil det selvbiografiske:

Lex Breivik

«Smålands mörker»
Henrik Bromander
Galago
628 sider
Karakter: 5

Fra en terrorists tegneseriedagbok

Erik bor i den lille svenske byen Nässjö. Han er en nokså normal fyr, kommer fra et under middels lykkelig hjem, og lager selvbiografiske tegneserier. Han mener også det er helt nødvendig å drepe politiske meningsmotstandere, og at fascismen er den beste samfunnsformen. «Smålands mörker» skildrer Eriks oppvekst i småbysverige, tegnet i den selvbiografiske stilen til bl.a. amerikanske Jeffrey Brown: Enkle strektegninger, nærmest uttrykksløse ansikter og minimalt med detaljer. Men serien er ikke selvbiografisk: Forfatter Henrik Bromander er en venstreradikaler som ville utforske den høyreekstreme tankemåten slik den kommer til uttrykk hos Anders Behring Breivik, Eivind Berge, og på et utall gutterom i hele Europa.

Den selvbiografiske stilen blir forsterket ved at «Smålands mörker» brytes opp med Eriks selvutgitte tegneseriefanziner. Her får vi følge livet og lidenskapene hans fortalt i førsteperson: fra tidlig skole- og familietrøbbel til fascistisk filosofi, fengselsdagbøker og til slutt en kvalme over fortiden: «Det som skrämmer mig mest är hur jag innerst inne vet at den artonårige Erik hade sett med visst gillande på massakern» skriver han i den siste fanzinen om Anders Behring Breiviks handlinger 22. juli.

Bromander har laget en tegneserie som er fascinerende og kvalmende, men som også føles som et intimt og balansert portrett av en fiktiv meningsmotstander. Ikke overraskende ut fra lengden er det noen dødpunkter i boken, og i disse partiene jobber den enkle streken mot leseren når det gjelder å holde interessen ved like. Trass i dette er «Smålands mörker» en episk tegneserie som føles mer virkelighetsnær enn mange selvbiografiske serier.