I farta med farfar

Tøff tøff sier farfars bil

«I farta med farfar»
Lars Fiske
No Comprendo Press
40 sider

Lars Fiskes nye barnebok har gassen i gulvet, men er den for veloppdragen?

Ting jeg har lært denne uken: Lars Fiskes farfar var visstnok med å starte en av de første automobilfabrikkene i Norge. Boken «I farta med farfar» er lagt til starten av 1900-tallet og kan dermed ikke være en fullstendig selvbiografisk historie fra relativt unge Fiske. Her handler det om en biltur med alle hestekrefter og fliremuskler i arbeid, når mormor sitter bak rattet og farfar er kommenterende og piperøykende guide gjennom by og land.

Om boken virker litt kjent, er det fordi den er bygd over samme lest som «Kom så løper vi», Lars Fiskes barnebok som vant både billedbokpris og Årets vakreste bok-pris da den kom i 2002. Hadde jeg vært betydelig eldre og enda mer pekefingrete, ville jeg påpekt at mens barna i «Kom så løper vi» er aktive små kaosdyr som velter seg i hurlumhei, så er de to barna i denne nye boken passive tilskuere i baksetet på bilen. Det gir en annen dynamikk til boken som noen vil sette pris på og andre ikke, men helhetsinntrykket er betydelig mer veloppdragent i «I farta med farfar».

Om du ikke kjenner navnet Lars Fiske, så kjenner du streken hans. Den har preget alt fra A-Magasinet til melkekartonger, og ikke minst så har han laget sjangerdefinerende tegneseriebiografier for voksne som «Herr Merz» (om kunstneren Kurt Schwitters) og «Olaf G» (om tegneren Olaf Gulbrandsson, sammen med Steffen Kverneland). Streken sitter i høyeste grad i førersetet i denne barneboken også. Jeg er stadig fristet til å kalle det en billedbok, for tegningene er laget i et breddeformat som strekker seg over halvmeteren, med høyst et par linjer tekst på hver side. Ingen tegner mennesker morsommere, mer varierte og nestenabstrakte enn Lars Fiske, og mens bilturen går gjennom mange ulike miljø møter leseren alskens raringer på mer eller mindre antikke transportmidler.

Dermed er dette en biltur som også voksne vil like, kanskje spesielt fordi den ikke inneholder et eneste «er vi fremme snart?»

(Tidligere publisert i Bergens Tidende)