Asterix hos pikterne

Skottene er sprø, de

«Asterix hos pikterne»
Jean-Yves Ferri & Didier Conrad
Egmont Kids Media
48 sider
Karakter: 5

Asterix’ nye tegner og forfatter går til jobben med ærefrykt

Det er ikke rart at Asterix har slått uforskammet godt an i Norge. Det er en tegneserie om et folk som er isolert ved kysten, omgitt av en stor og fiendtlig innstilt verden. Asterix er liten, men han har hjelp av noen magiske dråper som gjør ham mektigere enn størrelsen skulle tilsi. Og for virkelig å tvære ut parallellen: en viktig bestanddel i styrkedråpene er petroleum. Når gallerne drar på redningsoppdrag og støter på merkelige skikker og kulturer (toc-toc-toc-de-er-sprø-de), kunne det like gjerne handlet om nordmenns selvbilde.

Nok om det. Vi er alle gallere, og vi er sprø vi også. Nordmenn har kanskje annektert den lille galleren, men i Frankrike er Asterix en nasjonalhelligdom. Ikke bare kulturelt – i en undersøkelse referert av The Guardian i høst kunne 94 prosent av de spurte franskmennene gjenkjenne Asterix’ hjelm alene – men også økonomisk: Albumene har solgt i 350 millioner eksemplarer verden over, og «Asterix hos pikterne» har et opplag på fire millioner. Dette er ikke noe du tuller med, og derfor var det mange som aldri trodde de skulle få oppleve at 86 år gamle Albert Uderzo overlot tøylene til nye serieskapere.

Asterix ble skapt på 1950-tallet av forfatter Réne Goscinny og tegner Albert Uderzo, og sammen lagde de minst ett album i året fra 1961 til 1977. Det siste albumet de lagde sammen var «Asterix og styrkeprøven» (også kjent som «Asterix hos belgierne», selv om det franske nabofolket hadde fått kraftig Toten-dialekt i den norske oversettelsen). Uderzo fortsatte Asterix-serien alene, men det ble stadig lenger mellom høydepunktene. De siste 23 årene har vært ugreie med den lille franske helten, for eksempel vil mange heller la himmelen falle i hodet på seg enn å lese UFO-historien «Det store himmelfallet» om igjen.
Det var klart at Asterix måtte bli ny eller legges ned. Uderzo hadde allerede forsøkt og mislykkes med en modernisering, så etter mye tautrekking og tenners gnissel ble det hentet inn to serieskapere som skulle gi Asterix nytt liv: Jean-Yves Ferri (tekst) og Didier Conrad (tegninger), et par som er veletablerte i Frankrike, men som ikke har gjort seg bemerket her til lands tidligere. Det følger et umenneskelig press med denne oppgaven, og duoen takler det på den eneste sindige måten: De klamrer seg til seriens gullalder med begge hender.

«Asterix hos pikterne» er det første Asterix-albumet på åtte år, og er en klassisk reisehistorie som står godt i seriens ånd. Gallerne har tidligere besøkt både Spania, England, Nord-Amerika, Italia, Tyskland, Belgia, Hellas og Midtøsten, så Skottland stod absolutt for tur. For å hjelpe en ilanddrevet pikter (skottenes stamfedre) blir Asterix og Obelix med nordover over kanalen til et land med sjømonstre, whisky og bråkete skaldetrioer. (Asterix-serien har aldri vært politisk, så alle paralleller du måtte se med den skotske uavhengighetsavstemningen kan avkreftes).
Både historien og humoren føles som klassisk Asterix: Dialogen har et vell av ordspill, anakronismene står tett som bautastein, og de fleste kjente elementene er med – inkludert de evig forlisende sjørøverne. Også tegningene ligger tett opp mot streken til Uderzo, som har hatt mer enn én aktiv finger med i prosessen. Med de klare, flate fargene kan du gjenkjenne dette som en Asterix-historie på flere meters avstand. Håndtverket er med andre ord solid, og alle elementene sitter godt på plass. Det mest radikale grepet Ferri og Conrad gjør, er å la det snø i den ellers så sommerlige gallerlandsbyen.

Franskmennene kan være notorisk beskyttende overfor tegneseriene sine. Serieskaperne Tome & Janry ble formerlig presset ut av Sprint-serien da de forsøkte å gjøre den mer «voksen» på 1990-tallet. Det er tvilsomt om Asterix ville tålt en lignende behandling. Som tegneserie er den en øvelse i nostalgi nesten på lik linje med juleheftene her hjemme, og må behandles deretter. Asterix har fått nytt liv, men «Pikterne» bekrefter at her vil det alltid være år 50 f.kr.