I dag er den siste dagen i resten av ditt liv

Ah, tegneseriebiografier. Det er en egen sjanger, og når de først fungerer godt, er de bedre enn de tilsvarende uten tegninger. Denne anmeldelsen stod på trykk i Bergens Tidende 29. januar.

Aldri for pen for pønk

«I dag er den siste dagen i resten av ditt liv»
Ulli Lust
No Comprendo Press
464 sider
Karakter: 6

Brutal, vakker og feministisk reiseskildring fra 80-tallets Europa

Det er noe ved tegneseriemediet som inviterer til selvbiografi. Du kan knapt finne en sterkere skildring av et far-datter-forhold enn Alison Bechdels Fun Home, og Marjane Satrapi brukte sin egen oppvekst til å angripe Irans fundamentalisme i Persepolis.

Selv om tegneseriehistorien har vist at det ikke er nødvendig, får de selvbiografiske bøkene et ekstra løft med en sterk historie i bunn. Østerrikske Ulli Lust har nettopp det. Da hun var 17 år i 1984 dro hun og venninnen Edi på haiketur til Italia, uten å fortelle noe til foreldrene, og uten å ha annet med seg enn en sovepose og klærne de gikk i. 1984 var en storhetstid for pønken i Europa, og Lust skildrer med varme men uten å rosemale miljøet hun var en del av. Ulli er på jakt etter den absolutte friheten, og finner ut at den kan være både fantastisk og horribel i møte med et søreuropeisk kvinnesyn hvor det virker normalt å voldta enslige jenter. Noen venner viser seg være ekte, andre ute av stand til å tenke på andre. Og historien er fortalt av en 45-åring som åpenbart husker hvordan det var å være 17.

Skildringen av outsidermiljøet og den sterke kvinnelige fortelleren kan minne om Marjane Satrapis Persepolis 2, hvor Satrapi ankommer Wien i 1984, det samme året Ulli drar fra byen. Det er likevel mye som skiller de to. Ikke minst har Lust en mer avansert strek i svart, hvitt og grønn som er i utvikling gjennom hele boken.

Boken er fin og vakker, mørk og brutal. Det er umulig å ikke glede seg, bli oppgitt, forferdet, lettet og anspent når man hengir seg til denne dramatiske haikehistorien.