Joost Swarte - Is that all there is?

Noen ganger kommer jeg over skatter og lurer på hvor de har vært hele mitt liv. Selv om Joost Swarte har en strek som virker svært gjenkjennelig, er dette (for meg) fire tiår med nyheter. Anmeldelsen stod på trykk i BT 12. februar:

Den hemmelige hollender

«Is that all there is?»
Joost Swarte
Fantagraphics Books
144 sider
Karakter: 5

Ny samling viser tegneseriekunst i verdensklasse

Det finnes mennesker som leser tegneserier med stort alvor. Disse liker å skille mellom rufsete amerikanske undergrunnsserier som syder av sex, vold og narkotika – og på den andre siden veltegnede eventyrserier som gjerne kommer fra Belgia. Det har vært en liten hemmelighet at det er mulig å kombinere de to, og at det ble gjort allerede på 1970-tallet av en nederlender ved navn Joost Swarte.

Swarte var inspirert av streken til Hergé, skaperen av Tintin, og det var også Swarte som oppfant uttrykket ligne claire – den klare linjen – for å beskrive Hergés strek. Men nederlenderen var ingen pietistisk etterfølger. Han brukte elementer fra arkitektur og industridesign og skapte tegneseriesider som er så velkomponerte og så perfekte i fargebruken at de fortsatt inspirerer moderne tegnere (Chris Ware er en stor fan, og ting tyder på at både Knut Nærum og Lars Fiske har tatt en titt på Swartes serier).

Men for å si det rett ut: Du kommer ikke til å huske Swarte for historiene hans. De er gjerne små riff over noir-tema som kidnappinger, selvmordsetterforskning, spioner og bedragerier. Persongalleriet skifter, men ofte er den arbeidsløse rockeren Jopo del Pojo med, alltid gjenkjennelig i Tintins eplenikkers og med en halefinne av hårgelé på hodet. På tross av at historiene gjerne inneholder både grafisk sex og vold, er de tegnet med et hjerte og en humanisme som gjør dem spiselige.

«Is that all there is» samler for første gang (nesten) alle tegneseriene til Swarte fra 1970-tallet og frem til i dag. Og om du er interessert i tegneseriedesign, er det årets sikreste kjøp.