Tor Ærlig - Mr. Mystisk

Jeg har en fiks idé om at mine barn skal få lese hva de vil av tegneserier, og ikke bare det som eksplisitt er merket "for barn". Kanskje det ikke er en god idé. Men Tor Ærligs frieri til målgruppen er i alle fall morsomt:

Nå kommer barnekrimmen

«Mr. Mystisk»
Tor Ærlig
Jippi Forlag
72 sider
Karakter: 4

Tor Ærlig imponerer med serier for barn, men burde hatt mer plass

På siste halvdel av 2000-tallet var Tor Ærlig så godt som alene om å lage tegneserieromaner i Norge. Nå har han skiftet fokus: Før jul kom «Apefjes», en tegneserieroman for ungdom som hadde større problemer enn tittelen å slite med. «Mr. Mystisk», fremdeles rettet mot unge lesere, er derimot nesten en innertier.

Bokens tre historier er perfekte for målgruppen. De er mystiske, overnaturlige og svært fantasifulle både i fortelling og tegning: En kappekledd person lurer døden på samme dato år etter år; verdens ledende skulptør blir ansatt til å lage nye kropper til hvileløse sjeler, og drar med assistenten sin på Den flygende hollender; levende hus som vokser opp sammen med eierne sine viser seg å ha en skummel defekt.

Tor Ærlig fortsetter med dyrefigurene han begynte å tegne i «Mare Frigoris» (2009), en oppveksthistorie for voksne om to forfatterspirer i en høyblokk. Tegnestilen kler de barnlige spenningsseriene minst like godt, selv om noen av figurene virker å miste litt personlighet med sine pupilløse øyne. Tor Ærlig tar det igjen med mørke men sterke farger og mer drama og spenning enn i en Hardyguttene-bok.

Med et så godt grunnlag burde tegneren gitt seg selv bedre plass. «Castor og sjelesugeren» tar opp nesten halvparten av sidene i boken, og er også den eneste der ingen ideer er uforløste. Her lar Tor Ærlig seg føre av gårde av ideene sine, fra spøkelser til pirater og sjømonstre. Både «Mr. Mystisk i dødens vinkel» og «Malenas levende hus» ville tjent på å være noen sider lengre. Mesteren av langformatet burde ta med seg flere triks fra sin egen karriere.