Pickman's Model

En helvetes maler

«Pickman’s Model»
Kim Holm
Freecomics.no/Creative Commons
112 sider
Karakter: 5

Bergenstegner Kim Holm tøyler sine demoner for å skildre andres

Den amerikanske forfatteren Howard Phillips Lovecraft (1890-1937) har skremt vannet av folk i generasjoner. Han ble kalt det 20. århundrets Edgar Allan Poe, men kan også beskrives som den sataniske halvbroren til J.R.R. Tolkien. På samme måte som «Ringenes Herre»-skaperen bygde også Lovecraft opp et stort system av myter og sammenhektede historier, hvor monsteret Chthulhu gjerne er det som huskes av flest.

«Pickman’s Model» er en frittstående novelle skrevet i 1926. Den handler om maleren Pickman som er kastet ut av kunstforeningen på grunn av sine urovekkende –for ikke å si dypt forstyrrende og umenneskelige – malerier. Historien blir fortalt av hans siste gjenværende mesén, som blir tatt med på en omvisning i kunstnerens atelier. Det han får se skrekkslår ham i den grad at han ikke lenger kan ta t-banen eller gå ned i kjellere.

Når bergenske Kim Holm har valgt å bearbeide denne novellen i tegneserieform, vitner det om at han kjenner styrkene sine som tegner. Kanskje har du allerede sett hans «Dös Pägïnäs»-serie i Nemi-bladet, eller et av de mange selvutgitte albumene hans. Tegningene til Holm er ofte preget av en nokså brutal strek, hvor blekket nærmest går berserkgang på sidene. I bearbeidelsen av «Pickman’s Model» har han tøylet denne teknikken, og sparer villskapen til når de virkelig demoniske aspektene av novellen tyter frem. Dynamikken er svært vellykket, og samlet sett er boken det beste Holm har gjort til dags dato. Ikke minst fordi tegneren med denne sort/hvitt-historien viser hvor nydelig han behersker lys og skygge.

Strukturen på historien er litt uvanlig: Kunstmesénen Thurber forteller om hendelsene til vennen Eliot, men leseren får bare høre Thurbers side av samtalen. Overgangen til tegneserieform er like elegant, da Holm lar leseren innta posisjonen bak øynene til Eliot. Rutene i denne delen av historien er kontrollerte og tilmålte, med ypperlig variasjon i Thurbers lange monolog. Holm porsjonerer ut det demoniske etter som historien skrider frem: Pickman har blitt like umenneskelig i Holms strek som i Lovecrafts tekst, mens historiens klimaks er en imponerende eksplosjon av ubehag – selv om tegneren klokelig lar Pickman’s malerier forbli i lesernes hoder. Teksten er en lett redigert men trofast gjenfortelling av originalen.

Kim Holm har forsøkt å finne den rette formen på «Pickman’s Model» siden sent på 199o-tallet, med tre og et halvt års arbeid bak seg på denne siste versjonen. Den er gitt ut under Creative Commons-lisens, og i tillegg til bokform kan den lastes ned fritt på nett. En norsk versjon er under planlegging.