Firekanta

Det er en nødvendighet i avisbransjen at når noen vinner en pris, bør man være kritisk enten til prisvinneren eller til prisen. Voila:

Humor med pondus

«Firekanta»
Nils Axle Kanten
Egmont Serieforlaget
32 sider
Karakter: 4

Verdig prisvinner, ambivalent pris

Det er neppe tilfeldig at Pondusprisen pleier å gå til serietegnere som ligner på Frode Øverli. Først var det Øyvind Sagåsen, og hans situasjonskomedie «Radio Gaga» – som snytt ut av nesen på prisens opphavsmann. Året etter vant Børge Lund og «Lunch» – mer satire og friskere strek, men fortsatt med en Øverli’sk fingerspissfølelse for sprø karakterer. Årets vinner av 100.000 kroner og albumutgivelse er Nils Axle Kanten. Så hvordan ligner han på opphavet?

Som Øverli har også Kanten to serier gående: stripeserien «Hjalmar» (om liv med små barn, musikk og pubkvelder), og enruterne i «Firekanta». Du kan bli tilgitt for å blande dem med «Pondus» og «Rutetid».
Likevel: Nils Axle Kanten har en frisk og talentfull strek. Han tegner like gjerne lettkledde damer som «Ringenes Herre»-vitser. Og du finner ikke et dårlig ordspill i hele heftet. Du finner ikke et ordspill i det hele tatt faktisk. Bare dét er nok til at Kanten utmerker seg som nærmest genial sammenlignet med andre norske vitsetegnere. Han er uforutsigbar, men tar likevel hverdagen på kornet. Albumet i seg selv er mer enn normalt proppet med lesestoff, takket være en kreativ layout som samler ruter i alle størrelser på sidene.

Nils Axle Kanten er en verdig vinner av prisen som Øverli stiftet, og en av de beste junior-utfordrerne både i stripe- og ruteformat. Pondus-prisen på sin side bør passe seg å ikke bli en pris for «Beste skildring av menn i tredveårene som liker øl og bleieavtale».