My Friend Dahmer

Her kunne jeg sikkert trukket noen paralleller til ABB, men iblant får massemordere være massemordere.

Et udyrs utdannelse

«My Friend Dahmer»

Derf Backderf

Abrams ComicArts

224 sider

Karakter: 4

Seriemorder Jeffrey Dahmer - beskrevet av klassekameraten

Tenk på den særeste klassekameraten du noensinne har hatt, og du kommer uansett aldri i nærheten av det den amerikanske serietegneren Derf Backderf opplevde. På slutten av 1970-tallet fikk han og vennekretsen hans en slags maskot i Jeffrey Dahmer, en underlig, innesluttet gutt som underholdt dem med sære, asosiale påfunn. To uker etter den avsluttende eksamen skulle Dahmer drepe sitt første av mange ofre.

Backderf er den perfekte serietegner til å fortelle historien om det mildt urovekkende USA han husker fra 1970-tallet: Figurene hans er lange og geometriske, og de ser iblant mer ut som plaststatuer enn mennesker. Det er som en amerikansk undergrunnsversjon av norske Lars Fiske, men selve historien er effektivt og kronologisk fortalt.

1970-tallet var en tid hvor det var mye frihet, men det betød også at det var færre sosiale sikkerhetsnett. Et stadig tilbakevendende spørsmål i boken er hvordan Jeffrey Dahmers oppførsel kunne gå ubemerket hen: Han var konstant full på skolen, interesserte seg i døde dyr, og foreldrenes forhold var langt fra noe glansbilde. At Backderf og kameratgjengen hans merket seg Dahmers oppførsel men valgte å ikke gjøre noe, avfeies kanskje noe raskt i bokens rettferdige harme.

«My Friend Dahmer» lener seg mest på Backderfs egne minner, men også på intervjuer med gamle klassekamerater. Backderf bruker også en mengde andre kilder, noe som gjør boken til en underlig hybrid: Delvis memoar, delvis biografi, men komplett mareritt.