Kryp

High-school-skrømt og amerikana:

Velskolerte grøss

«Kryp»
Kristian Hammerstad
Jippi Forlag
52 sider
Karakter: 4

Sjangerfeiring uten noe nytt i blandingen

Det lurer en annen verden like under alle amerikanske high school-filmer, bak hver utgave av tegneserien Archie og bak 50-tallets milkshake og hamburgere. David Lynch visste det godt da han lagde Blue Velvet. Det samme gjorde regissør David Cronenberg, med sin forkjærlighet for kroppslige mutasjoner.
Fryktsommelig americana har vært en gullåre også for serietegnere, fra tidligere tiårs skrekkserier til nåtidens Charles Burns. Det er den samme verdenen som norske Kristian Hammerstad tar oss med til i sin tegneseriedebut: tegnet i halvrealistisk stil og lagt til et gjenkjennelig amerikansk miljø, men i en verden hvor mennesker kan bli forvandlet til motbydelige insekter for et godt ord.

Hammerstad er en dyktig tegner, og har det typiske 50-tallandskapet i fingerspissene. Han serverer en glidende og udefinerbar uhygge i løpet av tre noveller som blir knyttet sammen av en rammehistorie. På tross av at «Kryp» bare er på 52 sider, gjør papirkvaliteten at den føles som en solid bokutgivelse.
Etter en hel del illustratørjobber for internasjonale storheter som The New Yorker og Penguin Books, er det litt overraskende at Hammerstad velger en så aparte sjanger for debutboken sin. Det som er veldig overraskende er at han ikke gjør noe særlig ut av den. «Kryp» er så sjangertro at den går glipp av flere muligheter. Det er nesten så jeg skulle ønske Hammerstad hadde lagt historien til en norsk videregående skole, tegnet i en annen stil, eller gjorde noe for å gjøre den mer unik.

Det er likevel sikkert at vi har med et reelt talent å gjøre – så får vi håpe han har talent for mer enn sjangerpastisjer.