Lars Lauvik
Egmont Kids Media Nordic
32 sider
Karakter: 3
Ingen erstatning for Eon-bladet
Eon-bladet er lagt ned, og det er fryktelig trist. Det var et av de lekreste bladene i tegneseriehyllene, ikke minst grunnet kombinasjonen av Lars Lauviks omslagskunst og et utvalg biserier som briljerte med uventet perfeksjon; hvilket annet blad kunne sette Hardanger-serien «Reveland» side om side med nettnerd-fenomenet «The Oatmeal»?
Bladet er altså borte, men de tradisjonsrike albumene består. Vinteralbumet skiller seg ikke så mye ut fra et normalt Eon-blad, bortsett fra at det er dyrere og uten gjesteserier. (Når det står «100 prosent Eon» er det forlagsspråk for at her er det mye opptrykk av gamle ting.) Lauvik trives best når han har et tydelig tema å forholde seg til, men det garanterer ikke at kvaliteten på materialet er godt. Gjengen i «Eon» lever for en god snøballkamp eller for dysfunksjonell vintersport, men den fem sider lange spesialhistorien her er usedvanlig plump og med svake poeng. «Snøfokk» er ikke et godt ordspill i utgangspunktet, men det stopper ikke Lauvik fra å bruke det to ganger på to etterfølgende sider. Humor kan selvsagt være personlig på en helt annen måte enn for eksempel spenning, men i dette albumet måtte jeg tilbake til kjøleskapsvitsene fra 2008 (forøvrig en annen av Lauviks paradegrener) for å bryte ut i latter.
«Eon» startet som gjesteserie i Pondus på starten av 2000-tallet, og det spennende nå blir å se om serien igjen får plass i et annet tegneserieblad. På tross av at den har ujevn kvalitet, er Eon en for god serie til å bare se noen ganger i året i albumformat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar