Fantasy etter innfallsmetoden
«Sagaen om Dadaph Seraph album 1-4»
Bård Lilleøien
Laksevåg forlag
30/32/32/32 sider
Karakter: 4
Alt er kaos i Dadaph Seraph, men serien underholder godt
«Dadaph Seraph» er en fantasyserie fortalt i stripeformat, om ridderen Dadaph og hans allierte i kampen mot ondskapen. «Ondskapen» er et litt ullent begrep i denne serien, og fiendene avløser hverandre i en svingdør av innfall etter hvert som forfatter Bård Lilleøien skriver seg inn og ut av hjørner. Monty Python-referansene sitter løst, sammen med nerdehumor av tilsvarende kaliber. Historien bærer preg av å knapt være planlagt fra én rute til den neste. Så hvordan kan noe slikt som dette oppstå?
Nettserier.no er tegneserienes svar på NRKs musikknettsted Urørt. På Nettserier har det vokst frem et undergrunnsmiljø av serietegnere som publiserer arbeidene sine og gir hverandre tilbakemeldinger. Dadaph Seraph har vært med siden starten i 2006 og var lenge den mest populære på nettstedet, trolig fordi den egner seg veldig godt å lese som en føljetong: Det skjer lite (på tross av lengden), hver stripe oppsummerer handlingen, og poengene i stripene er ofte så gode at man fniser høyt. Det de to første poengene gjør at serien egner seg mindre bra i albumform: Stripene blir for gjentakende, og det blir for tydelig at serien aldri aner hvor den er på vei i neste stripe. Forfatteren er ikke engang alltid sikker på hvem karakterene hans skal være.
Når det likevel er en glede å lese serien, er det fordi så mange av innfallene til Lilleøien er gode, eller i det minste morsomme. For eksempel har konen til den onde magikeren Daurond åpenbart raidet klesskapet til Dolly Duck, mens seriens mest fryktede skapninger er to ender.
Album 3 ble sluppet i desember 2012, bind 4 kom året før. Serien er avsluttet på nettet, og avslutningen vil bli sluppet på et annet forlag senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar