Ulf Stokke, Dagfinn Ødegård og Paul Ålgård
Violent Publishing
28 sider
Karakter: 4
Norsk trio tupper til overklassen med ståltær
Vi starter det nye året med en grotesk liten sak fra tampen av i fjor. «Unkel Herbarts fortrolige nedtegnelser» er lagd av tre herrer som få har hørt om, og er gitt ut på eget forlag. Den kommer med andre ord fra ingensteder, og det gjør det ekstra morsomt at kvaliteten er såpass god.
Den titulære Unkel Herbart er en svett, fet og usjarmerende mann som basker seg i egne eksesser – eller «en av de siste sanne Gentlemen og en staut forsvarer av adelen», som heftets bakside sier det. Allerede etter fire sider har han drept kusinens «mongobarn», og et liknende flirende mørke ligger over hele heftet, mens Unkel Herbart gasser seg gjennom et ubarmhjertig industrilandskap som er én del steampunk, én del viktoriatid og én del moderne Norge.
Forfatter Ulf Stokke står bak de seks historiene, og selv om de kan ha litt tilfeldige avslutninger og begynnelser, holder den ubehagelige humoren et jevnt nivå fra start til slutt.
Tegningene til Dagfinn Ødegård er klart inspirert av Mike Mignola («Hellboy») og Eric Powell («The Goon»); to navn som absolutt er naturlige å skjele til når man lager mørk, mørk humor lagt til en besk nostalgisk fortid.
Tekstingen er såpass spesiell at tekster Paul Ålgård blir kreditert på lik linje med forfatter og tegner, men den hakkete, nesten taggeraktige blandingen av majuskler og minuskler er på sitt beste en tilvent smak.
På samme måte som sin hovedperson har denne tegneserien sine tilkortkommenheter, men den er også et så underlig lite monster at den bør oppleves på kloss hold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar