tegneserie/drama
«Blå er den varmeste fargen»
Julie Maroh
Minuskel
156 sider
«Bread & Wine»
Samuel R. Delany og Mia Wolff
Fantagraphics Books
64 sider
Kjærlighet mellom tenåringsjenter – og mellom middelaldrende menn
Når man har lest et par ungdomsbøker som tar opp homofili, får man lett inntrykket av at legningen er lite annet enn et ubeleilig helvete. Ikke bare er det smertefullt å forsone seg med sine egne preferanser, man skal i tillegg komme ut av skapet overfor alle og enhver. To nyutgitte tegneserier nærmer seg temaet fra hver sin kant, på måter som er så ulike at det er en glede å lese dem sammen.
«Blå er den varmeste fargen» er gjennombruddet til franske Julie Maroh, som startet arbeidet på serien som nittenåring. Tegneserien handler om tenåringen Clémentine som forelsker seg i den noe eldre, blåhårede Emma. Historien er nokså banal med alle sine sterke følelser og ungdomsskole-setting. Historien om venners og foreldres reaksjon på noe som er «annerledes» er knapt ny. Når boken likevel er dypt rørende er det fordi Julie Maroh er en så dyktig håndverker. Den stort sett svart-hvite tegneserien bruker farger på en poetisk måte, både for å markere tidsperspektiv og følelser. Streken er det man gjerne kaller «tegneserieaktig» i måten Maroh bruker overdreven mimikk og karikaturer. På tross av det er dette en dempet og vakker tegneserie, som på enkelte områder skiller seg markant fra filmversjonen som har premiere i disse dager.
Mye er annerledes i USA enn i Europa. Du skal ikke mange tiårene tilbake i tid før tegneserier som tok opp homofili var henvist til egne butikker og miljøer. Fantagraphics – selve flaggskipet for uavhengige tegneserier i Nord-Amerika – har nylig gitt ut antologien «No straight lines» som samler fire tiår med LGBT-serier. Man kommer heller ikke utenom Alison Bechdels «Fun Home», hvor hun forteller om sin egen og farens homoseksualitet gjennom en skog av litterære referanser, mørk humor og en utsøkt sans for patos. «Bread & Wine», med undertittelen «An erotic tale of New York» og nyutgitt i disse dager, er også en slik uutgrunnelig annerledes tegneserie som er verdt å lese.
Der «Blå er den varmeste fargen» er full av usikkerheten og selvforakten som følger med å være tenåring og annerledes, nærmer den selvbiografiske «Bread & Wine» seg homofili fra den motsatte siden, med et møte mellom to personer som er komfortable med hvem de er. Den middelaldrende universitetsprofessoren og forfatteren Samuel blir betatt av hjemløse Dennis, som viser seg å være intelligent og sjarmerende. De tilbringer noen dager på hotell, snakker om livet, ser på tv og har sex. Sakte viser det seg at det er noe mer enn en kortvarig fascinasjon mellom dem. I et medium hvor kjærlighet virker være forbeholdt de unge, føles det nesten rart å se et forhold spire og blomstre uten ungdommelig keitethet og manisk selvutlevering. Når Samuel spør en venn om han har blitt gal som liker Dennis, får han svaret «hva er galt med å like noen?».
«Bread & «Wine» er tegnet med en røff tusjstrek og mye menneskelighet, med spredte utdrag fra den tyske romantiske 1800-tallspoeten Friedrich Hölderlin (tegneserien låner tittelen fra et av diktene hans). Det er en moden og poetisk fortalt historie som attpåtil har en oppløftende slutt: Omslaget er en tegning av Samuel og Dennis i dag, fremdeles sammen 25 år etter hendelsene i tegneserien.
Kanskje trenger vi alle å høre iblant at på tross av alle små og store katastrofene vi blir fortalt om, om at alt er vanskelig og vil fortsette å være det, så vil det ofte gå bra. Uansett hvem man liker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar